polisense

Refererer til dagens "trygdeartikkel" i VG. Dette er jo overhodet ikke noe nytt, men det er fint at det settes fokus på det på offisielt nivå ifm. regjeringens "trygdereform". Dette er et problem som lenge har ulmet i befolkningen:

- Nesten alle vet at man kan skaffe seg 12-15 utbetalt i måneden uten aa ha vaert direktør før man blir uføretrygdet.

- Legene har interesse av aa uføretrygde folk: de taper ikke noe paa det selv, de får kun fornøyde pasienter. Dessuten er det vanskelig å tilbakevise såkalte "ikke-synlige"-plager.

- Uforholdsmessig mange innvandrere mottar denne ytelsen.

- Oppå trygden din kan du legge frigrensen for å jobbe (!!!). Ikke så syk likevel, kanskje?

- Alle nordmenn vet at svart arbeid er massivt utbredt blant uføretrygdede, personlig vet jeg om mange som lever godt med begge ytelser. Kontrollen er nærmest fraværende selv om den har blitt økt i de senere år.

Det er når man sitter i kø i bilen på vei til en dårlig eller middels betalt jobb, man vet at 40% av det man tjener går til å finansiere de som akkurat i samme øyeblikk ligger og slapper av under en lun og varm dyne, for ikke å snakke om transportutgiftene som ikke engang er fradragsberettigede, at man kan spørre seg hvorfor man er så usannsynlig tjukk i hodet at man går med på en sånn "deal"?

Hvorfor gjør vi ikke noe med det? For det første så er det en del som faktisk er syke og som trenger trygden for å overleve. Dernest er det ironisk nok slik at både SV og FrP ("en trygd man kan leve av") vil beholde minst det systemet man har i dag. I tillegg er det sånn at hver gang det kommer et kuttforslag på bordet så drar Nrk eller TV2 til med en sutrende uføretrygdet alenemor som på direkten forteller om hvor utilstrekkelig dagens ordning er. Hvem kan motsi henne? De som kjenner fakta er bundet av taushetsplikten, vi andre vil bli dømt for injurier hvis vi så mye som våger å stille noen logiske spørsmål.

Kontrollen må styrkes. Ikke fordi det nødvendigvis skal gi så mye kroner i statskassen, men sånn at normale skattebetalere kan føle at det eksisterer rettferdighet i samfunnet. Det må bli vanskeligere å bli uføretrygdet (hva er den reelle arbeidsledigheten i Norge?). Og til slutt: er du ufør, da er du så syk at du ikke kan jobbe. Hvis det motsatte er tilfellet så bør du for skams skyld si fra til NAV. Lønner det seg ikke for deg, sier du? Nei, det overrasker meg ikke men hva med din personlige integritet og moral? Eier du ikke skam?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10011808

Challenges in the New Information Society

We all know that the society has changed a lot the 10 and especially the 5 last years due to the

accelerated wide spreading of information technology. I?d like to say first that this development

implies a lot of advantages such as: democratization of information, cost savers as internet banking

and GPS devices or why not the simple ways we can communicate with others on. However, a lot

of different challenges appear and I will speak about the most important of them and explain why I

think they constitute a problem.

First and foremost, we need to have a look at the variations in health the last years: people?s average

weight, especially in the Western world is increasing, and the reason is mainly lack of activity: the

extreme number of television channels, computer games and internet communication make people

stay still at home rather than going out and burn calories. This is especially severe for kids: the game

has moved from the garden to the computer inside.

Furthermore, the internet communication poses problems that concern privacy: your photo album

is now public and you have no right to decide which photos that are uploaded online of you, you are

totally dependent upon the decency of that photographer: a wild party might be severely punished

afterwards, some people do not seem to have any limits in their willingness to humiliate others

online. And secondly: where is our right to choose? Is Facebook in their right to take away our

fundamental privacy right and to force us to sign up to their site just to control the information that

is published about us by others?

Talking about ?Social Medias?: who wants to see 150 photos of someone?s holiday to Tenerife or to

know that someone does not like Mondays? This is really the disadvantage of the democratization of

information: as ordinary people before dreamed about 5 minutes on national TV, a lot of them now

bore others to death with little interesting information. In its utter consequence, the trivialization of

the media world along with the democratization of it might make real innovation harder and take

away focus from important issues.

Finally, what do I propose as solutions? Firstly, the what I will call abuse of computers and televisions

should be looked at in the same way as other health problems, overweight is in general not an illness

and rather than dealing with it as a taboo like we do today it should be treated the same way as

smoking or alcoholism.

Then, the fact that Social Medias are so international makes an international legal system as is the

case for human rights or conventions on rules in war and similar issues necessary: what George

Orwell predicted in 1984 by talking about surveillance is in my opinion now getting the reality and it

is indeed very crucial to stop it.

Take the time back! As humans we are free and we can to a large extent choose what we want to

do. Central your efforts on the people you like and care about, and why not retry how it is to have

real human contact and longer conversations on important issues without having the television

on: there is so much beauty in humanity but we must respect others and not let the most extreme

people without scruples manage our lives by giving them the opportunity to publish compromising

information about who they want when they want.

http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10011078

Norges Bank holdt renten på et svært høyt under den forrige krisen rundt 2002, så høy at euroen, for eksempel, gikk ned til nesten 7 kr. Deretter ble den satt ned til nesten null og holdt der i flere år, hvilket la grunnlag for en massiv gjeldsvekst over det ganske land - en del falt for fristelsen da banken ville la dem låne langt over evne eller hvorfor ikke radere ut flere år sparing (avdrag) med et såkalt rammelån? Det gikk bra så lenge renten lå rundt 2-3 %, men da krisen kom og de fleste banker i en periode lå rundt 8-10 % så det ut til at det kunne bli tøft for mange. Men den gang ei! Istedenfor å sove ut rusen og angre på den siste nattlige GTen fra det sinnsyke nacspielet vi hadde kjørt så kom sentralbankene og blandet vodka i appelsinjuicen!

Og siden fortsatt mange av de andre landene er dypt nedi gjørma mens vi med oljepengene våre har betalt ut mange egentlig arbeidsledige og kalt dem for uførepensjonister og derfor har et sprekt arbeidsmarked for de som er igjen, må fortsatt rentebanen legges lavere enn det som ville vært normalt her til lands sånn at pengepolitikken harmoniseres med det internasjole nivået slik at man unngår å knekke eksportindustrien. Dermed har vi nesten nullrente på nytt. Men det kommer ikke til å vare evig. Og mange av de som nå egentlig ville vært i trøbbel, det vil si alle de som ikke tåler en rente ut fra banken på 8-10% bør nå benytte muligheten og binde renten i 10 år på 5%!! Dette er eksepsjonelt lavt og gir deg full forutsigbarhet i en egentlig skjør økonomi, og om ti år har du normalt betalt ned nok til at du uten problemer takler en flytende rente.

Det er først og fremst i Norge vi er så glad i å gamble. I en del andre europeiske land blir det å ha flytende rente sett på som pur galskap. Og det er det - for enkelte. Fast rente er som en forsikring. På lang sikt vil det over tid lønne seg å velge flytende rente - hvis du tåler svingningene. Hvis du ikke tåler svingningene, så bør du velge fastrente og du bør gjøre det nå med et eksepsjonelt lavt nivå.

Hva er risikoen? Vil du ut av lånet senere før perioden er over og den flytende renten er lavere enn din avtale fastrente må du betale en såkalt overkurs til banken. I motsatt fall er det banken som betaler underkurs til deg. Uansett, det anbefales ikke å spekulere i dette, hvis du føler at forholdet / ekteskapet begynner å skrante bør du heller vurdere 5 år istedenfor 10 år, for eksempel.